Aftenposten lørdag 24.10. 2015. Anmeldelse av utstillingen Florilegia på Tegnerforbundet.  
  Skrevet av Kjetil Røed.  
     
  Hva kan tegnekunsten bidra med?  
  I vitenskaphistorien har tegning vært en viktig støtte. Gjennom penn og papir kunne  
  forskeren skissere sine observasjoner med en detaljerikdom som ellers ville gått tapt.  
  I dag har fotografiapparatet og andre fininstilte måleinstrumenter overtatt. Hva er det  
  så tegnekunsten kan bidra med? Florilegia gir noen svar.  
     
  Skylapper  
  Marie-Claude Bougards delikate tegninger av naturens vekstprosesser dreier seg om  
  vår evne til å plassere det vi vet i en større sammenheng. Det er ikke bare det vi har rett  
  fremfor oss som er viktig, men syklusene kunnskapen er en del av: liv og død, vekst og  
  forfall. Uten denne helheten vil vi fort få skylapper.  
  Trond Sebastian Rusten viser fotografiske utsnitt av en skogbunn ledsaget av tegninger  
  hvor detajer fjernet fra fotografiet er gjengitt. Fotografiets evne til å fange alt er  
  utilstrekkelig sett mot tegnehåndverkes evne til å trenge inn i det du ser, antyder Rusten.  
  Ved å bygge opp et bilde av det vi ser for hånd, linje for linje, vil vi erfare gjenstanden  
  dypere enn om vi nøyer oss å rette kameraet mot det.  
     
  Observasjonens stadier  
  Pia Krabberøds akvarelltegninger av mosesorter viser at eksakt gjengivelse ikke alltid er  
  det viktigste. Ved å blindtegne - å la være å se ned på papiret under tegneakten - blir  
  plantene ute av fokus, fordi kunstneren ikke har justert tegningen ved å veksle mellom  
  observasjon og fremstilling. Mennesket er tilstede i enhver observasjon uansett hvor  
  objektiv den sies å være. Om vi blindt stoler på teknikken, og ikke aktivt deltar i samspillet  
  mellom utførelse og observasjon, vil det endelige bildet bli uklart, sier Krabberød.  
     
  Burlesk  
  Brynhild Winther går til kjernen av tegning som redskap som kunnskapervervelse på en  
  mer vilter og forfriskende måte enn de andre kunstnerne. Her syder det av ideer og  
  innfallsvinkler. Velkjente dyrearter glir over i hverandre, og maskindeler og tekst gror inn  
  i de hybride kroppene. Ved å gni ut dyrernes og tingenes identitet, skapes steder å  
  forestille oss dem på ny. Så hva kan vi lære av Florilegia?  
  At tegning fortsatt er relevant fordi den kan gjeninnføre tvetydelighet og synsvinkler som  
  leder i oss retning av andre typer undersøkelser enn de "objektive" metodene  
  vitenskapen oppererer med. Ingen dum påminnelse.  
     
  Back